Vi byr på fergeparade, sveler og Fredrikstad-brus på Kulturnatt!

— De fleste her i byen har sikkert sett en av byfergene vår cruise opp elva med Go´vakker og et kvinnenavn på siden, men fram til nå har det vært formidlet lite informasjon om hvem disse kvinnene er på fergene. Nå har vi endelig fått profilportretter av kvinnene på utsiden av alle fergene, og ombord finner du mer om historiene deres, forteller prosjektleder for Kulturnatt Fredrikstad, Åshild van Nuys. 

van Nuys forteller at du kan se paraden hvis en står langs Vesterelva, mellom Gressvik og Gamlebyen, akkompagnert med toner fra Lisleby musikkorps.

— Den beste utsikten kan kanskje være fra en av bruene – Værstebrua, gangbrua eller Kråkerøybrua, sier hun.

Fergeparaden starter ved Værstebrua ca. klokken 18.00 og vil gå gjennom byen og ende ved Cicignon fergeleie. Her vil det serveres gratis sveler og Fredrikstad-brus fra Nøisom. Velkommen skal dere være!

Byfergene i Fredrikstad er viden kjent, og er et unikt tilbud til byens innbyggere og gjester. Til hverdag, fest og spesielle anledninger er byferga framkomstmiddel og fartsåre.

På Kulturnatt markerer og feirer vi både kvinnene og deres innsats for Fredrikstad, og byfergene som framkomstmiddel.

NB: Fergen mellom Lisleby-Sellebakk og fergen mellom Cicignon-Gamlebyen vil gå som normalt under paraden.

Hedrer kvinnene bak fergenavnene

Byfergene i Fredrikstad har tradisjon for å kalles opp etter kvinner som har hatt stor betydning for byen. Nå har fergene fått skilt og informasjon om kvinnene om bord. Dette markeres med en egen fergeparade akkompagnert med toner fra Lisleby musikkorps under Kulturnatt Fredrikstad, fredag 13. september.
I dag trafikkerer 10 ferger elven:

• Go’vakker Marcia (oppkalt etter søster Marcia. Hennes opprinnelige navn var Marcia Lutjann. Hun var søster ved St. Joseph hospital og jobbet som jordmor og etter hvert leder ved barselavdelingen på hospitalet i nærmere 40 år. Nonne og jordmor Søster Marcia var kjent for å spre varme og glede rundt seg, og sørget for at mor og barn hadde det fint på fødestuen. Da søster Marcia gikk bort 17. oktober 1987, ble det skrevet i Fredriksstad Blad at «hun var fødselshjelper for hele Fredrikstad».)
• Go’vakker Elen (oppkalt etter Elen Marie Gullichsen. Elen Marie Gullichsen f. Rosenlund (1819–1899) var klubbvertinne og en av Norges første kokebokforfattere. I 1871 ble hun ansatt som som klubbvertinne i Vennehaabet i Kasernegaten 46. Dette var en eksklusiv klubb for de kondisjonerte herrer i byen. Etter et år som klubbvertinne, utga hun førsteutgaven av Husholdningsbog til sikker Veiledning i Kogekunsten for Husmødre og Husholdersker.
• Go´vakker Grete (oppkalt etter Grethe Sørensen, som var en foregangskvinne innen likestilling innenfor idrett. Hun ble beskrevet som eventyrlysten og initiativrik, og drev med en rekke ulike idretter som tennis, ski, roing, danseakrobatikk og friidrett, spesielt kappgang, noe som den gang ble ansett som lite «kvinnelig». I 1939 ble hun den første kvinnelige norgesmester i 5000 meter ved Fredrikstad idrettsforening (FIF). Hun ble også den første kvinnen som fikk foreningens fortjenestemedalje.
• Go’vakker Karen (oppkalt etter Karen Bjølstad og var tante til den verdenskjente kunstneren Edvard Munch. Karen tok over oppdragerrollen for tantebarna da søsteren Laura Cathrine døde. Tante Karen så tidlig Munchs talent og bidro sterkt til at han ble maler. Hun sto også mye modell for nevøen, og faktisk satt Karen modell som den «våkende kvinnen» i Det syke barn fra 1886; maleriet som ble selve vendepunktet i Munchs kunst og kunstnerkarriere. Karen Bjølstad var også en av de første som dro nytte av elektrisitet, for Edvard kjøpte både strykejern og kokeplate til sin tante. Karen Bjølstad var selv en dyktig tegner og lagde bilder for salg.)
• Go’vakker Asta (oppkalt etter Asta Abrahamsen. Hun ble født på Kråkerøy og var major i Frelsesarméen. Asta viet hele sitt voksne liv til å bidra til å redde og hjelpe mennesker i den absolutt ytterste nød. Hun sluttet seg til Frelsesarméen i 1938, gikk Krigsskolen ett år, før hun tjenestegjorde i forskjellige korps i Norge. Hun tilbragte etterhvert åtte år på «strøket» Nyhavn i København, der hun særlig jobbet blant prostituerte. Abrahamsen tilbragte fire år som sykepleier i England, før hun vendte tilbake til Norge og Fredrikstad og fortsatte innsatsen for Frelsesarmeen så lenge helsen tillot det. Asta døde kort tid før dåpen, og visste at fergen skulle bli oppkalt etter henne, noe hun satte stor pris på.)
• Go’vakker Maren (oppkalt etter den første motorferga som trafikkerte elven på 1930-tallet. Navnet er opprinnelig hentet fra et skuespill, skrevet av Oskar Braaten i 1927. Dette er den eneste av Go’vakker-fergene som ikke er oppkalt etter en kvinne, men hedrer de første motorfergene.)
• Go’vakker Thora (oppkalt etter Thora Hansen som var den første kvinnelige formannskapsrepresentanten i Fredrikstad, og den andre nasjonalt. Hun var kjent som en meget dyktig politiker, og var engasjert i en lang rekke verv i byen. Thora Hansen ble født i Kristiansand og giftet seg med Ludvik G. Hansen og bosatte seg i Gamlebyen i Fredrikstad. Thora var medlem av Venstre og representerte dem i bystyret i Fredrikstad fra 1905 til 1913. Hun satt i Formannskapet fra 1906 til og med 1913, og var også vara i Bystyret i to perioder. Hun var medlem av Sykehuskommisjonen, Fattigstyret og Det stedlige fabrikktilsynet. Hun var også varamedlem for Legatet for Fredrikstad bys vel. Hansen var også opptatt av kvinnesak og var med på å opprette Fredrikstad Frisindede Kvindesaksforening i 1903. Her ble hun foreningens første formann)
• Go’vakker Randi (oppkalt etter Randi Bang Gullord. For veldig mange Fredrikstad-innbyggere var Randi en institusjon, et begrep. I 45 år drev hun sitt eget danseinstitutt, «Randi Bangs danseinstitutt», og flere tusen jenter og gutter fikk her sin obligatoriske innføring i dannelse. Randi Bang startet sin danseutdannelse i 1945. 24 år gammel avla hun instruktøreksamen ved Norges Danselærer-Forbund, et forbund hun senere ble æresmedlem i, og den første kvinnelige president for. I 1948 deltok hun på den første verdenskongressen for danseinstruktører i England. Samme år overtok hun danseinstituttet til Helen Thiis i Fredrikstad og Sarpsborg.)
• Go’vakker Vivi II (oppkalt etter Vivi Haug. Eva Margrethe Haug, kjent som Vivi Haug var en folkekjær norsk skuespiller fra Fredrikstad. Hun var særlig kjent som revyskuespiller, både på lokale og nasjonale scener. Hun deltok også i flere film- og tv-prosjekter, og i 2006 medvirket hun i filmen Lange flate ballær, som ble hennes første spillefilm. Hennes første rolle i Fredrikstad var i "Født i går" i 1962 for Studiescenen i Bibliotekets Aula.)
• Go’vakker Sissi (oppkalt etter Sissi Apenes. ble født i Kristiania og ble tidlig opptatt av dans, sang og musikk. Apenes har hatt særlig betydning for Fredrikstads kulturliv gjennom sitt engasjement og virke for teater- og revykunsten. Apenes var scenekunstutdannet og ble instruktør og koreograf etter hun flyttet til Fredrikstad i 1917, og var gjennom et langt liv brennende opptatt av å få engasjert både artister og publikum i et levende kultur- og sceneliv i byen. Særlig er Sissi Apenes kjent for byoperetten «Det hendte i den gamle by», som hun skrev sammen med Christian B. Apenes og Erik Madsen. Stykket ble skrevet og framført første gang i 1932, egentlig til en liten én-kvelds forestilling på Phønix i Fredrikstad. Siden den gang har byoperetten blitt satt opp flere ganger og blitt sett av tusenvis om ikke ti-tusenvis av mennesker. (reservebåt)

Tidligere kostet det 10,- for å ta en fergetur i Fredrikstad. I 2013 ble det gratis å ta fergene, og passasjertallet økte fra 350 000 til 850 000 passasjerer. I dag har byfergene årlig 1,5 millioner passasjerer etter en gradvis økning av tilbudet.

Arrangeres i samarbeid med EU-prosjekt

Fergeparaden arrangeres i samarbeid med EU-prosjektet Seamless Shared Urban Mobilty (SUM). 
I dette prosjektet deltar Fredrikstad som en “follower” Living Lab. Vi arbeider med å integrere nye delte mobilitetsløsninger og kombinert reise ved hjelp av byferger, videreutvikle infrastruktur for mobilitetsknutepunkt. I prosjektet deles også kunnskap og erfaringer om hvordan biltrafikk kan flyttes over til vannveier.

SUM løfter fokuset på vannveien med fergene som transportmiddel, og er et viktig bidrag for å redusere biltrafikken. Tiltakene i prosjektet skal bidra til å skape en mer bærekraftig og effektiv transportløsning for innbyggerne i Fredrikstad.

Følg Kulturnatt Fredrikstad på Instagram
Her finner du hele programmet for Kulturnatt Fredrikstad 2024

I år er Kulturnatt en del av §112 Fredrikstad – en kunst- og kulturfestival som utforsker om vi er gode forfedre.